Skandinaviske troll: Slik formet John Bauer og Theodor Kittelsen trollene vi ser for oss i dag

Be noen se for seg et skandinavisk troll, og bildet er overraskende presist: en tung kropp, en stor nese, et ansikt som virker halvt menneske og halvt landskap, et sted under mørke grantrær eller ved et fjellvann. Men den gamle nordiske folkloren ga aldri én fast modell. Troll kunne være enorme eller små, stygge eller nesten menneskelige, farlige, komiske, rike, dumme, vakre, eldgamle eller bare underlige.

Mye av trollet vi ser for oss i dag, ble formet senere gjennom bilder. To kunstnere betyr mer enn de fleste: den svenske illustratøren John Bauer (1882–1918) og den norske kunstneren Theodor Kittelsen (1857–1914). De arbeidet i naboland omtrent samtidig, hentet stoff fra beslektede nordiske tradisjoner og skoger og endte likevel med svært forskjellige skapninger.

Bauer bygde et eventyrsamfunn under trærne. Kittelsen fikk ofte selve landskapet til å virke levende.

Før Bauer og Kittelsen fantes det ikke ett skandinavisk troll

Trollene i skandinavisk folklore var aldri én art med et fast utseende. Fortellingene endret seg fra sted til sted og fra forteller til forteller. Noen troll bodde i fjell. Andre holdt til i skoger, huler eller på avsidesliggende gårder. De kunne være kjemper, familier, enslige monstre eller vesener som nesten ikke kunne skilles fra mennesker før en hale eller en annen detalj avslørte dem.

Det er viktig, fordi Bauer og Kittelsen ikke bare registrerte en eksisterende billedtradisjon. De tolket den. Bildene deres ble så kjente at senere generasjoner lett kunne oppfatte kunstnernes egne løsninger som selve folkloren.

Sveriges Nationalmuseum sier dette ganske direkte i omtalen av Bauer: eldre folklore kunne beskrive troll som vesener som lignet vanlige mennesker, mens Bauer var med på å etablere det nå velkjente bildet av det stygge trollet med en markant nese. Nationalmuseums oppslag om A Forest Troll er særlig interessant i denne sammenhengen.

John Bauer: troll med familier, personligheter og en egen verden

John Bauers store scene var den svenske skogen. Fra 1907 ble han tett knyttet til den årlige eventyrsamlingen Bland tomtar och troll, og illustrasjonene hans vokste etter hvert ut over historiene de opprinnelig ble laget til. Nationalmuseum skriver at de kom til å symbolisere Sveriges gamle skoger befolket av troll og skogvesener. Museet peker også på en internasjonal påvirkning som ofte blir oversett: Bauer beundret samtidens britiske bokillustrasjon, særlig Arthur Rackham. Nationalmuseum beskriver denne bakgrunnen i oppslaget om Brother St. Martin and the Three Trolls.

Bauers skoger er enorme. Trestammene reiser seg som søyler, og mennesker kan virke svært små mellom dem. Men trollene hans er sjelden bare anonyme monstre. De samles, stirrer, diskuterer, følger hverandre og danner familier. Klær, kroppsspråk og ansikter antyder et samfunn som fortsetter utenfor bildekanten.

The Princess and the Trolls: lys inn i den mørke skogen

I The Princess and the Trolls (1913) plasserer Bauer den lysende Bianca Maria blant mørke, nysgjerrige trollskikkelser. Kontrasten er nesten teatralsk. Den lyse figuren hennes virker sårbar mot den tette skogen og trollenes tunge kropper, men scenen er ikke bare et bilde av et offer omgitt av uhyrer. Trollene betrakter henne som individer med egne personligheter.

Den opprinnelige akvarellen ble laget til Bland tomtar och troll i 1913. Nationalmuseum registrerer verket og forbindelsen til fortellingen om Bianca Maria. Det er et godt eksempel på Bauers evne til å få skogen til å virke urgammel samtidig som dramaet forblir intimt.

Brother St. Martin and the Three Trolls: trollet som karakter

Brother St. Martin and the Three Trolls (1913) viser dette enda tydeligere. Tre trollskikkelser står overfor den menneskelige hovedpersonen som gjenkjennelige individer i stedet for én samlet trussel. Kroppene deres er underlige, men holdning og ansiktsuttrykk gjør at vi nesten leser dem som skuespillere i en scene.

Akvarellen illustrerte Emil Eliasons fortelling “Brother Martin” i den sjuende årgangen av Bland tomtar och troll. Nationalmuseum kjøpte verket i 1914. At bildet senere ble kjent i seg selv, viser hvordan Bauers illustrasjoner kunne få et liv uavhengig av tekstene de opprinnelig ble laget til.

Two Trolls og Bauers roligere side

Ikke alle Bauers trollscener trenger en prinsesse eller helt. Two Trolls (1909) skjærer verden ned til selve skapningene. Nærheten mellom dem, de tunge formene og de dempede omgivelsene gjør bildet nesten observerende, som om vi har kommet over skogens beboere mens ingen eventyrhelt er til stede.

Det er en av grunnene til at Bauers troll fortsatt virker. De føles ikke som rekvisitter som bare venter på at et menneskes historie skal begynne. De virker som om de var der lenge før oss.

Poor Little Bear!: den mildere eventyrverdenen rundt trollene

Poor Little Bear! (1912), opprinnelig Stackars lilla Basse!, inneholder ingen troll i det hele tatt. Likevel hører verket hjemme her fordi det viser den bredere eventyrverdenen som gjør Bauers troll troverdige. En ung prinsesse møter en bjørn i Helena Nybloms fortelling Oskuldens vandring. Møtet er ømt snarere enn truende.

Bauers verden rommer derfor både frykt, humor, nysgjerrighet og varme. Trollene lever i et økosystem av prinsesser, dyr, barn og fortryllede skoger. Den fortellende rikdommen er en viktig forskjell mellom ham og Kittelsen.

Theodor Kittelsen: når trollet blir landskap

Mens Bauer ofte gir trollene en sosial verden, visker Theodor Kittelsen igjen og igjen ut grensen mellom skapning og terreng. En ås kan få et ansikt. En masse trær kan bli til en kropp. Mørkt vann kan skjule et vesen som nesten ikke kan skilles fra siv, speilinger og skygger.

Nasjonalmuseet beskriver Kittelsens fascinasjon for “det mystiske” i naturen og fremhever hvordan han i verk som serien Troldskab personifiserte naturen og naturkreftene. Bildene hans av troll, Askeladden, prinsesser og dyr kom til å prege generasjoners forestillinger om norske eventyr. Museets presentasjon av Kittelsen viser svært tydelig hvor tett folklore og observert natur henger sammen i kunsten hans.

Forest Troll: et vesen bygget av Norge selv

Forest Troll (Skogtroll), sannsynligvis 1906, er kanskje det tydeligste eksemplet. Skapningen står ikke bare i skogen. Den ser nesten ut til å være bygget av den: bustete konturer, steinaktig masse og vegetasjon flyter sammen helt til troll og landskap nesten ikke kan skilles.

Tegningen ble laget som omslag til P. Chr. Asbjørnsens Illustrerede Eventyr. Ny samling, utgitt i 1907. Nasjonalmuseet daterer den til sannsynligvis 1906 og oppgir materialene som svartkritt, blyant, akvarell og gouache på papir. Museets formidlingsarkiv dokumenterer verket og den opprinnelige sammenhengen.

Nøkken: folklore skjult i vannet

Nøkken er teknisk sett ikke et troll. Vannvesenet tilhører en annen del av den skandinaviske folkloren, men Kittelsen behandler det etter samme billedlige prinsipp: det overnaturlige vokser ut av naturen i stedet for bare å bli plassert oppå den.

Ved første øyekast kan motivet se ut som en mørk flekk av vann, siv og speilinger. Så begynner øyne og et ansikt å tre frem. Usikkerheten er selve poenget. Kittelsen får betrakteren til å kjenne den gamle frykten for at et tilsynelatende vanlig landskap kanskje ser tilbake.

Soria Moria Palace: trollet kan bli utenfor bildet

Kittelsens Soria Moria Palace (1900) går motsatt vei. Den berømte scenen viser vandreren som ser mot det fjerne gylne slottet. Trollet er ikke synlig, men eventyrfaren er fortsatt en del av historien: en prinsesse holdes fanget på slottet av et troll.

Nasjonalmuseet beskriver maleriet som en del av en serie på tolv bilder til et eventyr Kittelsen selv skrev, og peker på hvordan motivet senere fikk sitt eget kulturelle liv. Museets presentasjon av Soria Moria slott viser at Kittelsen ikke trengte å plassere monsteret i forgrunnen for å få landskapet til å føles ladet med folklore.

Bauer versus Kittelsen: to måter å se det skandinaviske trollet på

Forskjellen er lettest å se når man sammenligner dem side om side.

• Bauers troll er ofte karakterer. De har ansikter, relasjoner, klær, kroppsspråk og en følelse av fellesskap.
• Kittelsens overnaturlige vesener vokser ofte ut av naturen. Stein, skog, vann og tåke blir en del av skikkelsen.
• Bauer iscenesetter ofte møter. Prinsesser, barn og reisende trer inn i trollenes verden.
• Kittelsen arbeider ofte med oppdagelsen. Man ser på et landskap og oppdager plutselig at noe er der.

Dette er en tendens, ikke en fast regel. Bauer kunne gjøre troll monumentale og landskapsaktige, og Kittelsen kunne være både humoristisk, fortellende og karakterdrevet. Men forskjellen hjelper oss å forstå hvorfor verkene deres føles så ulike, selv om begge henter stoff fra beslektet nordisk folklore.

Hvorfor bildene ble sterkere enn de gamle beskrivelsene

Folklore lever gjennom gjentakelse, og bilder kan gjentas raskere enn muntlige beskrivelser. Bauers verk ble spredt gjennom populære illustrerte bøker. Kittelsens eventyrillustrasjoner ble tett knyttet til de norske fortellingene som Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe samlet. Mange barn møtte disse bildene før de hadde rukket å danne sin egen forestilling om hvordan et troll burde se ut.

Etter hvert snudde forholdet. I stedet for å spørre om Bauer og Kittelsen hadde tegnet trollene “riktig”, begynte folk å forestille seg folkloren gjennom Bauer og Kittelsen.

Innflytelsen merkes fortsatt i fantasyillustrasjon, barnebøker, turisme, animasjon og populære bilder av nordisk natur. De lange nesene, de massive kroppene og tanken om at et fjell eller et tre kanskje egentlig er en skapning, skylder noe til billedspråket de to kunstnerne var med på å etablere.

Syv verk som viser verden rundt de skandinaviske trollene

Hvis du vil sammenligne de to kunstnerne direkte, utgjør disse syv verkene en god liten samling:

• John Bauer – The Princess and the Trolls (1913)
• John Bauer – Poor Little Bear! (1912)
• John Bauer – Brother St. Martin and the Three Trolls (1913)
• John Bauer – Two Trolls (1909)
• Theodor Kittelsen – Forest Troll (ca. 1906)
• Theodor Kittelsen – Nøkken
• Theodor Kittelsen – Soria Moria Palace (1900)

Du kan også utforske flere verk inspirert av nordisk folklore i vår samling med skandinavisk eventyrkunst og se vår John Bauer-samling.

Ofte stilte spørsmål om skandinaviske troll

Er skandinaviske troll opprinnelig svenske eller norske?

Ingen av landene kan gjøre krav på trollet som én nasjonal oppfinnelse. Troll-lignende vesener finnes i skandinaviske og bredere nordiske tradisjoner med store regionale forskjeller. Sverige og Norge utviklet likevel særlig innflytelsesrike moderne billedtradisjoner gjennom kunstnere som John Bauer og Theodor Kittelsen.

Fant John Bauer opp det moderne bildet av trollet?

Han fant ikke opp troll, men illustrasjonene hans fikk stor betydning for deres moderne utseende. Nationalmuseum påpeker direkte at Bauer var med på å etablere bildet av trollet som et stygt vesen med markant nese, selv om eldre folklore også kunne beskrive troll som langt mer menneskelignende.

Hva er forskjellen på John Bauers og Theodor Kittelsens troll?

Bauer behandler ofte troll som eventyrfigurer med personligheter, familier og sosiale relasjoner. Kittelsen lar ofte de overnaturlige vesenene smelte sammen med landskapet, slik at skoger, fjell og vann virker levende. Begge kunstnerne er mer varierte enn dette enkle skillet, men det er nyttig når man sammenligner dem.

Er Nøkken et troll?

Nei. Nøkken er et overnaturlig vannvesen fra skandinavisk folklore. Kittelsens berømte motiv er med her fordi det viser det samme prinsippet som preger mye av trollkunsten hans: det overnaturlige vesenet er nesten umulig å skille fra naturen rundt.

Hva var Bland tomtar och troll?

Det var en svensk årlig samling med eventyr og fortellinger som startet tidlig på 1900-tallet. John Bauer illustrerte flere årganger, og mange av bildene som i dag regnes blant hans mest berømte trollmotiver, ble laget for serien.

Kilder og videre lesning

• Nationalmuseum, Stockholm – John Bauer
• Nationalmuseum – The Princess and the Trolls
• Nationalmuseum – Brother St. Martin and the Three Trolls
• Nationalmuseum – A Forest Troll og Bauers visuelle trolltradisjon
• Nasjonalmuseet – Theodor Kittelsen: biografi og kunstnerisk kontekst
• Nasjonalmuseet – Skogtroll og norsk eventyrillustrasjon
• Nasjonalmuseet – Soria Moria slott