Hvorfor Vilhelm Hammershøis interiører fortsatt ser moderne ut mer enn 100 år senere
Del
En blek vegg. En lukket dør. En stripe sollys over nakne gulvplanker. Kanskje en kvinne i mørk kjole med ryggen mot oss.
Vilhelm Hammershøi trengte forbløffende lite for å fylle et rom med atmosfære.
Mer enn hundre år etter hans død kan interiørene fortsatt virke merkelig moderne. De dempede fargene, tomme flatene, gamle tregulvene og det nøye kontrollerte lyset passer nesten naturlig inn i det vi i dag forbinder med skandinaviske hjem.
Hammershøi malte flere tiår før skandinavisk modernisme og nordisk design ble internasjonale begreper. Han ble født i København i 1864 og døde i 1916. Rommene hans tilhører København rundt år 1900.
Det moderne uttrykket ligger særlig i måten han konsentrerte rommet rundt lys, arkitektur, farge, stillhet og svært få gjenstander.
Se våre Vilhelm Hammershøi-kunsttrykk →
Hvem var Vilhelm Hammershøi?
Vilhelm Hammershøi er en av de internasjonalt mest kjente danske kunstnerne fra tiden rundt 1900. Han malte portretter, landskap og arkitektur, men forbindes i dag først og fremst med de stille interiørene.
Ordrupgaard, som har en av verdens fineste samlinger av arbeidene hans, fremhever tomme stuer, kvinner sett bakfra, særegen arkitektur og et fargeunivers dominert av hvitt, grått og svart.
Rommene er beherskede uten å føles sterile. Det står få møbler der. Dørene får stor betydning. Veggene blir store fargeflater. Lyset beveger seg langsomt over gulv og paneler.
«Jeg foretrekker personlig det gamle; gamle bygninger, gamle møbler, den særegne atmosfæren slike ting har.»
Strandgade 30: én leilighet, rundt 66 interiører
De viktigste rommene i Hammershøis karriere var virkelige rom.
De var hjemmet hans.
Fra 1898 og frem til bygningen ble renovert i 1908 bodde Vilhelm og Ida Hammershøi i Strandgade 30 på Christianshavn i København. Ifølge Vilhelm Hammershøi Digital Archive malte han rundt 66 interiører, hovedsakelig med motiver fra leiligheten.
Han vendte tilbake til de samme veggene, vinduene, dørene, møblene og gulvplankene. Ida er med i enkelte bilder. Andre rom er helt tomme. Møbler flyttes. En dør er åpen i ett bilde og lukket i et annet. Lyset endrer seg.
Leiligheten var både atelier og motiv.
Gjentakelsen er en del av forklaringen på at maleriene kan føles overraskende moderne. Hammershøi undersøkte det samme begrensede rommet igjen og igjen og endret bare enkelte elementer.
1. Han forsto betydningen av tom plass
Mange borgerlige hjem mot slutten av 1800-tallet var fylt med møbler, tekstiler, bilder og pyntegjenstander.
Hos Hammershøi kan store deler av bildet bestå av svært lite: en vegg, et gulv, en dør og et vindu.
Tomrommet er en del av motivet.
Det ser vi tydelig i Dust Motes Dancing in the Sunbeams fra 1900.
Rommet er nesten helt tomt. Sollyset kommer inn gjennom vinduet og faller skrått over gulvet og døren.
Nye tekniske undersøkelser ved SMK har vist at Hammershøi opprinnelig hadde plassert et bord på venstre side av bildet. Under arbeidet fjernet han det.
Til slutt sto rommet, gulvet og lyset igjen.
Enkelheten var et bevisst valg.
2. Lyset blir en gjenstand
Hammershøis lys er sjelden dramatisk. Det er ofte blekt, indirekte og filtrert gjennom vinduer.
Det legger seg på en vegg, en hvit duk, en dør eller nakken til en person.
I Dust Motes Dancing in the Sunbeams blir lyset nesten fysisk. Rommet er tomt nok til at vi faktisk ser det.
I Interiør med ung kvinne sett bakfra fra 1904 treffer lyset Idas nakke og beveger seg over det dempede rommet.
Det skjer ingen dramatisk hendelse. Lyset er hendelsen.
3. De grå rommene er egentlig ikke grå
Hammershøi er berømt for grått.
Ser man nærmere, er paletten langt mer komplisert.
Den Hirschsprungske Samling beskriver den karakteristiske paletten som nesten monokrom og bygget opp av hvitt, svart, grått og brunt. Andre interiører inneholder små innslag av blått, gult, fiolett og rødlige toner.
Fargeforskjellene virker nettopp fordi helheten er så dempet.
En blågrå vegg oppleves annerledes enn en varmgrå dør. Et brunt bord kan holde komposisjonen fast. En hvit duk fanger lyset. En svart kjole kan bli bildets mørkeste punkt.
Fargene er begrensede, ikke fraværende.
4. Dører og vegger blir geometri
Se på et Hammershøi-interiør uten først å konsentrere deg om møblene.
Da begynner du å se rektanglene.
Dører. Veggpaneler. Vinduer. Bilderammer. Bordflater. Gulvplanker.
Hammershøi organiserte ofte rommene med loddrette og vannrette linjer. En døråpning kan ramme inn enda en døråpning. Ett rom åpner seg mot det neste.
I Interior: The Music Room styrer arkitekturen blikket gjennom bildet.
Det samme gjelder Interior with Ida Playing the Piano fra 1910. Ida sitter langt borte, sett gjennom flere åpne dører og rom.
National Museum of Western Art i Tokyo fremhever hvordan dørene trekker betrakteren mot den fjerne figuren og nesten får oss til å forestille oss lyden av pianoet fra rommet i bakgrunnen.
5. Ida er til stede uten å forklare bildet
Ida Hammershøi dukker opp igjen og igjen i ektemannens interiører.
Svært ofte ser vi henne bakfra.
Dermed kan vi ikke lett lese ansiktsuttrykket hennes. Vi vet ikke nøyaktig hva hun tenker eller føler.
Hun kan lese, sy, stå stille eller spille piano. Hun gir rommet menneskelig målestokk uten at maleriet blir et tradisjonelt portrett.
I Interiør med ung kvinne sett bakfra identifiserer Randers Kunstmuseum modellen som Ida. De stramme vertikale og horisontale linjene brytes hovedsakelig av kroppen hennes og noen få nøye plasserte gjenstander.
Hun er både menneske og del av komposisjonen.
6. Rommene er redigerte
Hammershøis bilder kan se ut som stille registreringer av hverdagslivet. Rommene var nøye arrangert.
Møbler ble flyttet. Gjenstander ble valgt ut. Figurer ble lagt til eller fjernet. Dører skiftet posisjon. Enkelte elementer ble malt over underveis.
Det nye Vilhelm Hammershøi Digital Archive bygger på tekniske undersøkelser av mer enn 130 arbeider og gjør det mulig å se hvor bevisst denne prosessen kunne være.
Den berømte enkelheten var resultatet av valg.
Var Hammershøi minimalist?
Det er fristende å kalle Hammershøi minimalist, men begrepet tilhører en mye senere kunstretning.
Han arbeidet i en verden preget av 1800-tallets maleri, symbolisme, nederlandsk interiørmaleri og sin egen fascinasjon for gamle rom i København.
Den visuelle forbindelsen er likevel tydelig.
Paletten er begrenset. Antallet gjenstander er lite. Arkitektoniske former gjentas. Tom plass får betydning.
Derfor fungerer bildene hans så naturlig i moderne og enkle interiører uten at vi trenger å gjøre ham til en moderne designer før sin tid.
Hvilket Hammershøi-trykk passer i et moderne hjem?
Interiørene deler samme visuelle språk, men skaper ikke helt den samme stemningen.
Dust Motes Dancing in the Sunbeams er det mest arkitektoniske og enkle valget. Ingen figur konkurrerer med lyset og rommet.
Interiør med ung kvinne sett bakfra har mer menneskelig nærvær, samtidig som den stille paletten beholdes.
Interior from the Home of the Artist balanserer figur, arkitektur og mykt dagslys.
Interior: The Music Room passer særlig godt hvis du liker arkitektonisk dybde, musikk og rom som åpner seg mot hverandre.
Interior with Ida Playing the Piano har kanskje mest fortelling. Den fjerne figuren antyder en historie uten å forklare den.
Hammershøi fungerer også svært godt i par. Kunstneren malte selv de samme rommene gang på gang, og to ulike interiører kan derfor føles som to blikk inn i det samme huset.
Se alle Vilhelm Hammershøi-kunsttrykk →
Derfor føles Hammershøi fortsatt moderne
Hammershøi trengte ikke spektakulære motiver.
Han malte rom de fleste mennesker vanligvis ville gått gjennom uten å legge særlig merke til dem.
En dør ble struktur. En vegg ble farge. Sollyset ble en hendelse. En person sett bakfra kunne gjøre et rom mer gåtefullt enn et dramatisk ansiktsuttrykk.
Bildene minner oss også om at et rolig interiør ikke trenger å være nytt, hvitt eller perfekt stylet. Hammershøi foretrakk gamle bygninger og gamle møbler med historie.
Roen kom gjennom utvalget.
Se på det rommet allerede har: lys, proporsjoner, tekstur, alder og plass.
Hammershøi gjorde det samme for mer enn hundre år siden.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor er Vilhelm Hammershøi kjent?
Hammershøi er særlig kjent for stille interiørmalerier med dempede farger, sparsomt møblerte rom, arkitektoniske linjer og nøye observert lys. Han malte også portretter, landskap og arkitektur.
Hvem er kvinnen som står med ryggen til?
I mange av de mest kjente interiørene er kvinnen hans kone, Ida Hammershøi. Hun opptrer blant annet lesende, stående og ved pianoet.
Hvor malte Hammershøi de berømte interiørene?
Mange ble malt i leiligheten i Strandgade 30 på Christianshavn i København. Hammershøi skapte rundt 66 interiører knyttet til denne leiligheten.
Hvilke farger brukte Hammershøi?
Paletten er særlig kjent for hvitt, grått, svart og brunt med små innslag av blant annet blått, gult og fiolett.
Var Hammershøi minimalist?
Ikke i kunsthistorisk forstand. Minimalismen oppsto flere tiår senere. Den begrensede paletten, de tomme rommene og de enkle formene gir likevel arbeidene en visuell enkelhet som passer godt sammen med senere minimalistisk og skandinavisk design.
Hva er Hammershøis mest kjente interiør?
Sunbeams or Sunshine: Dust Motes Dancing in the Sunbeams fra 1900 er blant hans mest reproduserte og internasjonalt kjente interiører. Originalen tilhører Ordrupgaard.
Hvor kan jeg lese mer om Hammershøi?
Vilhelm Hammershøi Digital Archive ved SMK inneholder detaljert forskning på mer enn 130 malerier. Ordrupgaard og Den Hirschsprungske Samling har dessuten viktige samlinger av verkene hans.