Hilma af Klints The Ten Largest: betydning, symboler og livets fire faser
I 1907 begynte den svenske kunstneren Hilma af Klint arbeidet med ti malerier som nesten ikke lignet noe annet som ble skapt i europeisk kunst på den tiden. Hvert verk var mer enn tre meter høyt. Flatene ble fylt med enorme blomster, spiraler, sirkler, bokstaver, frø og merkelige geometriske former i blått, oransje, rosa, gult og fiolett.
Sammen ble de til The Ten Largest, en av Hilma af Klints mest bemerkelsesverdige serier.
Maleriene følger menneskelivet fra barndom gjennom ungdom og voksenliv til alderdom. Men af Klint forsøkte ikke å vise hvordan mennesker ser ut når de blir eldre. Temaet hennes var den indre utviklingen: bevissthet, skapelse, dualitet, kjærlighet og muligheten for at krefter som virker som motsetninger til slutt kan bli forent.
Mer enn hundre år senere kan bildene fortsatt virke forbløffende moderne. For å forstå dem hjelper det likevel å vite at blomstene, fargene, bokstavene og de abstrakte formene inngikk i et symbolspråk som Hilma af Klint hadde utviklet gjennom flere år.
I denne guiden følger vi alle de ti maleriene i rekkefølge og ser nærmere på hva symbolene kan fortelle om Hilma af Klints uvanlige visjon av et menneskeliv.
Se hele Hilma af Klint-kolleksjonen →
Hvem var Hilma af Klint?
Hilma af Klint ble født i Sverige i 1862 og utdannet ved Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm. Hun fikk en grundig tradisjonell kunstutdanning og etablerte seg profesjonelt med landskaper, portretter og botaniske motiver.
Samtidig utviklet en helt annen side av hennes kunstneriske liv seg.
Af Klint var dypt opptatt av spiritualisme og studerte senere ideer knyttet til teosofi, rosenkors-tradisjonen og antroposofi. Disse bevegelsene vakte betydelig interesse i Europa rundt år 1900, da spørsmål om vitenskap, religion, evolusjon og usynlige krefter i økende grad ble diskutert side om side.
På 1890-tallet dannet af Klint sammen med fire andre kvinner en gruppe kjent som De Fem, eller The Five. De holdt spiritistiske møter og eksperimenterte med automatisk tegning, der linjer og former fikk oppstå uten tradisjonell kunstnerisk planlegging.
Ifølge Moderna Museet mente af Klint at hun i 1905 hadde fått et oppdrag fra et av de åndelige vesenene hun kalte De Høye Mesterne. Prosjektet som vokste ut av denne ideen, ble kjent som The Paintings for the Temple.
Prosjektet ble skapt mellom 1906 og 1915 og kom til å omfatte 193 verk. The Ten Largest er en del av dette langt større arbeidet.
Hva er The Ten Largest?
Hilma af Klint malte The Ten Largest i 1907. Ifølge Moderna Museet ble de ti monumentale verkene ferdigstilt på bare rundt førti dager, omtrent fire dager per bilde.
Maleriene ble utført i tempera på enorme papirark som senere ble montert på lerret. På grunn av størrelsen ser det ut til at arkene lå direkte på ateliergulvet mens af Klint arbeidet. Cornelia Cederberg, som var medlem av De Fem, og Gusten Andersson hjalp henne under prosessen.
Originalene er omtrent 3,2 meter høye og 2,4 meter brede. Størrelsen er viktig. Verkene ble tenkt som bilder som fysisk kunne omslutte betrakteren, snarere enn som noe man bare skulle se på avstand.
De ti verkene er delt inn i fire faser av menneskelivet:
- Nr. 1–2: Barndom
- Nr. 3–4: Ungdom
- Nr. 5–8: Voksenlivet
- Nr. 9–10: Alderdom
Moderna Museet fremhever at serien særlig handler om åndelig og mental utvikling. Bevegelsen gjennom livet kommer til uttrykk gjennom endringer i farge, rytme, symboler og komposisjon.
«Bildene ble malt direkte gjennom meg, uten noen forutgående tegninger og med stor kraft.»
Et språk av farger, blomster, spiraler og bokstaver
Det finnes ingen enkel ordbok der hvert Hilma af Klint-symbol kan oversettes til én fast betydning. Moderna Museet påpeker faktisk at den samme bokstaven kunne få ulike betydninger avhengig av sammenhengen.
Notatbøkene hennes gir oss likevel flere spor.
- Blått og gult representerer ofte komplementære kvinnelige og mannlige prinsipper i af Klints symbolske system.
- Rosen og liljen forbindes også med disse komplementære prinsippene.
- Egg, frø og korn kan peke mot begynnelse, skapelse, vekst eller potensial.
- Spiraler og skjell kan symbolisere utvikling og åndelig evolusjon.
- Rosa forbindes i notatene hennes med Eros og skapende kjærlighet.
- U og W står ofte for ånd og materie.
Betydningene er viktige, men de bør ikke gjøre maleriene til gåter som skal «løses». Hilma af Klint lot ofte flere ideer eksistere samtidig i det samme bildet.
En bedre måte å nærme seg The Ten Largest på er derfor å følge hvordan det visuelle språket hennes endrer seg etter hvert som menneskelivet beveger seg fremover.
Nr. 1, Barndom: livet begynner
The Ten Largest No. 1, Childhood åpner hele serien.
Bakgrunnen er blå, og komposisjonen ser nesten ut til å sveve. Blomster, slyngende linjer og organiske former sprer seg over den enorme flaten. Nær midten er det en sirkel med to former som minner om hvetekorn, frø eller egg.
Alt peker mot potensial. Livet har begynt, men den endelige formen er fortsatt ukjent.
Rosen og liljen opptrer i bildet og introduserer en av ideene som går gjennom hele serien: forholdet mellom komplementære prinsipper. Af Klint forbandt rosen med det maskuline og liljen med det feminine.
Bokstavene a og v opptrer også. I det symbolske vokabularet hennes ble de knyttet til asketen og vestalinnen, begreper som igjen hørte til ulike, men komplementære krefter.
Det er et bemerkelsesverdig komplekst bilde for et verk med tittelen Childhood. Af Klint fremstiller ikke barndommen som tom eller uutviklet. Strukturene som senere skal forme livet, er allerede til stede.
Se The Ten Largest No. 1, Childhood →
Nr. 2, Barndom: vekstens sirkler
I The Ten Largest No. 2, Childhood fortsetter den blå verdenen, men formene blir større og mer selvsikre.
Enorme sirkulære strukturer dominerer komposisjonen. Oransje og blått møtes i bildet og viderefører temaet med komplementære krefter fra det første maleriet.
Formene kan samtidig minne om blomster, celler, planeter og mikroskopiske organismer. Denne tvetydigheten er karakteristisk for af Klint. Hun hadde en livslang interesse for natur og botaniske former, men forvandlet dem gang på gang til bilder som like gjerne kunne høre hjemme i en biologisk, kosmisk eller åndelig verden.
Barndommen blir i de to første verkene en periode med dannelse og utvidelse. Noe er i ferd med å vokse.
Se The Ten Largest No. 2, Childhood →
Nr. 3, Ungdom: bevegelsen kommer inn i serien
Forandringen er umiddelbar når vi kommer til The Ten Largest No. 3, Youth.
Barndommens rolige blå erstattes av en intens oransje bakgrunn. Spiraler, sirkler og buede former ser ut til å bevege seg over flaten.
Moderna Museet knytter spiralene og de skjell-lignende formene til åndelig utvikling. I de teosofiske ideene som interesserte af Klint, kunne evolusjon strekke seg utover Darwins biologiske evolusjon og også omfatte utviklingen av menneskets bevissthet.
Det gjør spiralene særlig passende for ungdommen. De beveger seg utover, skifter retning og skaper nye sentre.
Eggformede figurer dukker opp igjen og antyder at ungdommen selv rommer nye begynnelser. Rosa blir også mer fremtredende. Af Klint forbandt rosa med Eros, her forstått i en bredere betydning som kjærlighet og livets skapende krefter.
Se The Ten Largest No. 3, Youth →
Nr. 4, Ungdom: energi uten stillstand
No. 4, Youth fortsetter den varme oransje fargeskalaen og den energiske karakteren fra det forrige maleriet.
Egglignende former vender tilbake sammen med sveipende linjer og avrundede figurer. Gult, blått og rosa fortsetter å inngå i den visuelle samtalen mellom dualitet, skapelse og tiltrekning.
Det er relativt lite visuell ro i de to ungdomsmaleriene. Former overlapper, vokser og presser seg inn i hverandre. Komposisjonene virker mindre avklarte enn Barndom og langt mindre ordnede enn de siste bildene om Alderdom.
Sammen gir nr. 3 og nr. 4 ungdommen sitt eget visuelle tempo.
Se The Ten Largest No. 4, Youth →
Nr. 5, Voksenlivet: den fembladede blomsten
Voksenlivet fyller fire malerier og er dermed seriens lengste fase.
Bakgrunnen skifter igjen. The Ten Largest No. 5, Adulthood introduserer de fiolette og lilla tonene som kjennetegner denne delen av serien.
En fembladet rosa blomst står tydelig frem i maleriet.
Betydningen er særlig interessant. Moderna Museet bemerker at en lignende fembladet blomst opptrer i en av af Klints skissebøker fra 1907, der navnene på medlemmene av De Fem også finnes.
Formen kan romme enda et lag med symbolikk. Tallet fem kunne representere jord, ild, luft og vann sammen med et femte element, kvintessensen. I eldre filosofiske og alkymistiske tradisjoner ble kvintessensen oppfattet som tilværelsens konsentrerte essens.
Igjen lar af Klint flere tolkninger eksistere samtidig.
Se The Ten Largest No. 5, Adulthood →
Nr. 6, Voksenlivet: når bokstaver blir til bilder
No. 6, Adulthood er fylt med bokstaver og bokstavkombinasjoner.
Af Klint skrev ned mulige betydninger av bokstaver og ord i notatbøkene sine, men det fantes ingen universell kode. Et symbol kunne endre betydning avhengig av bildet det inngikk i.
To bokstaver opptrer igjen og igjen i verkene hennes: U og W. Moderna Museet forklarer at de ofte betegner ånd og materie.
Det gir maleriet karakter av en beskjed skrevet med et ukjent alfabet. Men det kan være mer fruktbart først å oppleve bokstavene visuelt. De har rytme og bevegelse. De er en del av komposisjonen før de blir språk.
Moderna Museet har til og med foreslått at noen av bokstavkombinasjonene kan ha vært ment som lyder, nesten som mantraer.
Se The Ten Largest No. 6, Adulthood →
Nr. 7, Voksenlivet: en av Hilma af Klints mest komplekse billedverdener
I The Ten Largest No. 7, Adulthood sprer former, bokstaver og organiske strukturer seg over det fiolette feltet.
Bokstavene U, W og S opptrer igjen sammen med ordet vestalasket, som samler begreper som går igjen andre steder i af Klints symbolspråk.
Tettheten i komposisjonen passer til maleriets plassering i serien. Voksenlivet har blitt den mest kompliserte delen av livssyklusen. Ideer fra barndommen og ungdommen overlapper nå hverandre.
Det er også et av de tydeligste eksemplene på hvordan af Klint beveger seg fritt mellom gjenkjennelige organiske former og ren abstraksjon. Blomster kan bli diagrammer. Bokstaver kan bli former. Linjer oppfører seg som voksende organismer.
Se The Ten Largest No. 7, Adulthood →
Nr. 8, Voksenlivet: blått og gult møtes igjen
Det siste maleriet om voksenlivet, The Ten Largest No. 8, vender tydelig tilbake til blått og gult.
Ifølge Moderna Museet står forholdet mellom disse fargene, og dermed mellom de kvinnelige og mannlige prinsippene i af Klints symbolske system, sentralt i komposisjonen.
Temaet har vært til stede siden Barndom. Her har de to sidene imidlertid beveget seg gjennom det meste av menneskets livssyklus.
Den gjentatte søken etter forsoning er en av de mest vedvarende ideene i The Paintings for the Temple. Motsetninger dukker opp igjen og igjen: ånd og materie, mannlig og kvinnelig, synlig og usynlig.
Af Klint var opptatt av muligheten for at tilsynelatende motsetninger egentlig var deler av en større helhet.
Se The Ten Largest No. 8, Adulthood →
Nr. 9, Alderdom: formene blir stillere
Overgangen til alderdom skaper enda et markant skifte.
De lekne organiske formene fra de foregående maleriene begynner å forsvinne. I The Ten Largest No. 9, Old Age får symmetri og geometri langt større betydning.
Bakgrunnen er rosa, fargen af Klint forbandt med Eros. Nederst er spiraler med overlappende blå og gule sirkler. Over dem ligger to frølignende former, sannsynligvis hvetekorn.
Lenger oppe skaper kryssende sirkler en mandelform kjent som en vesica piscis. Det gamle geometriske symbolet har lenge vært forbundet med møtet mellom to former og med enhet.
Nær toppen av maleriet finnes to blomsterlignende diagrammer der de ytterste sirklene er blå og gule.
Ifølge notater af Klint senere skrev, handlet bildet om en guddom som hadde tatt opp både det mannlige og det kvinnelige prinsippet i seg.
Dualitetene som ble introdusert i begynnelsen av serien, beveger seg nå mot en forening.
Se The Ten Largest No. 9, Old Age →
Nr. 10, Alderdom: serien ender i rom og stillhet
The Ten Largest No. 10, Old Age avslutter serien på en uventet stille måte.
Mange symboler fra de tidligere bildene er fortsatt til stede, men komposisjonen er tilbakeholden. Store lyse flater skiller de geometriske formene og gir maleriet en åpenhet som nesten manglet i de rastløse bildene fra Ungdom og Voksenlivet.
Nær den nederste delen av verket finnes en liten egg- eller dråpeform. Inne i den opptrer elementer fra den større komposisjonen igjen i miniatyr.
Det er nesten som om den enorme reisen gjennom alle de ti maleriene er blitt samlet i et lite frø.
En vannrett åttetallsform opptrer også. Moderna Museet identifiserer den som et symbol på uendelighet.
Alderdommen blir derfor ikke bare en avslutning. Det siste maleriet rommer antydninger om fortsettelse, gjentakelse og en ny begynnelse.
Se The Ten Largest No. 10, Old Age →
Den skjulte strukturen i The Ten Largest
Sett hver for seg kan de ti maleriene ligne spektakulære eksperimenter med farge og abstrakt form. Ser man dem i rekkefølge, trer en langt tydeligere struktur frem.
Barndommen begynner i blått med frø, blomster og potensial.
Ungdommen blir oransje og settes i bevegelse.
Voksenlivet blir fiolett, tett og komplisert, fylt med bokstaver, symboler og overlappende systemer.
Alderdommen blir rosa, geometrisk og stadig roligere.
Serien beveger seg fra vekst gjennom kompleksitet mot konsentrasjon.
Et særlig vakkert trekk er at frøet eller egget stadig vender tilbake. Det opptrer nær begynnelsen av livet, igjen i ungdommen og enda en gang nær slutten.
Livssyklusen begynner med potensial og avsluttes med enda et bilde på potensial.
Hvorfor ser The Ten Largest fortsatt så moderne ut?
En av grunnene til at Hilma af Klint fortsatt fascinerer, handler om kronologi.
Hun skapte The Ten Largest i 1907, før abstrakt maleri var blitt en etablert retning i europeisk modernisme. Kunstnere som i dag rutinemessig forbindes med utviklingen av abstraksjonen, blant andre Wassily Kandinsky, Piet Mondrian og Kazimir Malevich, ble kjent for sine abstrakte verk noe senere.
Det har ført til det populære spørsmålet: Oppfant Hilma af Klint den abstrakte kunsten?
Historien er mer komplisert enn et kappløp om å komme først. Af Klint utviklet maleriene sine i en svært spesiell åndelig, vitenskapelig og kunstnerisk sammenheng, og det meste av arbeidet ble sett av svært få mennesker i hennes levetid. Derfor påvirket det ikke modernismens utvikling på samme måte som verk av kunstnere som stilte ut og publiserte internasjonalt.
Det vi med sikkerhet kan si, er bemerkelsesverdig nok. I 1907 skapte en profesjonelt utdannet svensk kunstner monumentale verk bygget opp av abstraksjon, biologiske former, diagrammer, fargesystemer og symboler i en skala som fortsatt virker radikal.
Guggenheim Museum beskriver i dag af Klints arbeid som banebrytende, mens Moderna Museet har spilt en sentral rolle i å bringe maleriene hennes ut til et internasjonalt publikum.
Hvilken Hilma af Klint-plakat fra The Ten Largest bør du velge?
De ti maleriene ble skapt som en sammenhengende serie, men hvert verk har en svært forskjellig virkning i et rom.
Hvis du foretrekker kjølige og milde farger, har de to Childhood-maleriene lysende blå bakgrunner og mykere organiske former.
Youth-maleriene er langt varmere. De oransje flatene og energiske kurvene gjør nr. 3 og nr. 4 særlig uttrykksfulle i et rom som tåler sterkere farger.
De fire Adulthood-maleriene rommer seriens rikeste og mest komplekse komposisjoner. Fiolette bakgrunner, bokstaver, blomster og sammenvevde symboler gir dem et mer gåtefullt uttrykk.
De to Old Age-verkene beveger seg i motsatt retning. De rosa bakgrunnene, geometrien og den større mengden luft gir dem et roligere og mer meditativt uttrykk.
Verkene fungerer også særlig godt i par, fordi af Klint tenkte hver livsfase som en del av et større forløp.
Se alle Hilma af Klint-kunsttrykk →
Hilma af Klint og et maleri skapt for fremtiden
Kanskje er det merkeligste ved The Ten Largest hvor lite serien ligner forestillingen vår om kunst fra 1907.
Det er ingen mennesker. Ingen gater fra Stockholm. Ingen nøye observert landskap.
I stedet møter vi enorme celler, blomster, spiraler, bokstaver og fargede geometriske former som beskriver et helt menneskeliv.
Hilma af Klint søkte etter et visuelt språk som kunne vise noe hun mente ikke kunne sees direkte. Uansett hva man tenker om de spirituelle ideene bak prosjektet, ga ambisjonen henne en uvanlig kunstnerisk frihet.
Hun kunne behandle en blomst som en biologisk organisme, et åndelig symbol og en abstrakt form i det samme maleriet. En spiral kunne samtidig beskrive vekst, bevegelse og evolusjon. Et egg kunne høre til barndommen og vende tilbake ved livets slutt.
Det er derfor The Ten Largest belønner mer enn et raskt blikk. Serien blir både merkeligere og mer sammenhengende jo lenger man bruker tid på den.
Ti malerier. Fire faser av livet. Og et visuelt språk som, mer enn hundre år senere, fortsatt føles som om vi bare så vidt har begynt å tyde det.
Ofte stilte spørsmål om Hilma af Klints The Ten Largest
Hva representerer The Ten Largest av Hilma af Klint?
Serien representerer fire faser av menneskelivet: barndom, ungdom, voksenliv og alderdom. Hilma af Klint var særlig opptatt av åndelig og psykologisk utvikling fremfor bare fysisk aldring.
Når malte Hilma af Klint The Ten Largest?
Hun skapte serien i 1907 som en del av det større prosjektet The Paintings for the Temple.
Hvor store er de originale maleriene?
Verkene er omtrent 3,2–3,3 meter høye og rundt 2,4 meter brede og er dermed blant de største maleriene Hilma af Klint skapte.
Hva betyr blått og gult i Hilma af Klints malerier?
I af Klints symbolske system representerer blått og gult ofte komplementære kvinnelige og mannlige prinsipper. Samspillet mellom dem opptrer igjen og igjen i The Ten Largest.
Hva betyr spiralene i The Ten Largest?
Moderna Museet knytter særlig spiralene og skjellformene til utvikling og åndelig evolusjon. Spiralene er spesielt fremtredende i maleriene om Ungdom.
Hva betyr bokstavene U og W?
I Hilma af Klints notatbøker viser U og W ofte til ånd og materie. Betydningen er likevel ikke helt fast, fordi af Klint kunne bruke de samme bokstavene forskjellig avhengig av sammenhengen.
Lagde Hilma af Klint abstrakt kunst før Kandinsky?
Hilma af Klint skapte svært abstrakte verk allerede i 1906–1907, før abstraksjon ble etablert som en sentral retning i europeisk kunst. Om én enkelt kunstner kan kalles «oppfinneren» av abstraksjonen, er mer komplisert, fordi kunstnere arbeidet i ulike sammenhenger og ikke nødvendigvis kjente til hverandres verk.
Hvor kan jeg lese mer om The Ten Largest?
Gode primære museumsressurser er blant annet Moderna Museets guide til The Ten Largest og Guggenheim Museums Hilma af Klint-arkiv.
Kilder og videre lesning
- Moderna Museet – Hilma af Klint: The Ten Largest
- Moderna Museet Guide – The Ten Largest, 1907
- Moderna Museet – Childhood, No. 1–2
- Moderna Museet – Youth, No. 3–4
- Moderna Museet – Adulthood, No. 5–8
- Moderna Museet – Old Age, No. 9–10
- Solomon R. Guggenheim Museum – Hilma af Klint: Paintings for the Future