Slik velger du et gammelt skandinavisk kart til slektshistorien din
Del
Et slektstre gir deg navn og årstall. Et gammelt kart gir navnene et sted å høre til.
Hvis bestefaren din kom fra Bergen, kan et kart over hele Skandinavia fortsatt ha stor betydning. Et kart over Bergen fra omtrent den perioden familien bodde der, forteller en mer presis historie. Det samme gjelder en familie med røtter på Fyn, i Trondheim, Kristiania, på den svenske landsbygda eller i et lite dansk sogn.
Det nyttigste spørsmålet er derfor ikke bare: «Hvilket gammelt kart er finest?» Begynn med stedet. Se deretter på perioden.
Denne guiden viser hvordan du kan velge et historisk skandinavisk kart som passer naturlig sammen med dansk, norsk eller svensk slektshistorie.
Se samlingen vår av gamle skandinaviske kart →
Begynn med stedet, ikke etternavnet
I slektsforskning er geografi ofte mer nyttig enn etternavnet alene.
Danmarks Rigsarkivet anbefaler å begynne med personens navn, et omtrentlig årstall og særlig sognet der hendelsen fant sted. Sognet er viktig fordi fødsler, vielser og dødsfall ble registrert lokalt i kirkebøkene.
Den samme geografiske logikken finnes i resten av Skandinavia. Norske Arkivverket beskriver kirkebøkene som gamle dagers folkeregistre og som viktige kilder for slektsgranskere. Sveriges Riksarkivet har kirkearkiver med opplysninger om blant annet fødsler, ekteskap, dødsfall og flytting.
Før du velger et kart, skriv ned det mest presise stedet du kjenner:
- land
- region eller amt
- by
- sogn eller sokn
- gård, landsby eller lokalt område, hvis du kjenner det
Hvis du bare vet «Norge» eller «Sverige», gir et landskart eller et bredt Skandinavia-kart god mening. Vet du at familien kom fra Bergen, Fyn eller Kristiania, vil et mer lokalt kart vanligvis gi en sterkere personlig forbindelse.
Match deretter kartet med generasjonen
Du trenger sjelden et kart fra akkurat det året en forfar ble født. Et kart fra omtrent samme periode kan fortsatt vise stedsnavn, veier, kystlinjer, administrative grenser og den regionale sammenhengen familien levde i.
For en familie som bodde i Bergen rundt begynnelsen av 1900-tallet, bringer Bergen og Aarstad 1914 historien ned på by- og gatenivå.
Hvis familien hadde tilknytning til Oslo-området på slutten av 1800-tallet, hører Kristiania Amt 1870 hjemme i det historiske landskapet fra tiden før Kristiania fikk navnet Oslo i 1925.
Har familien eldre danske røtter på Fyn, kan et kart som Fyn 1718 knytte familiehistorien til et langt tidligere bilde av øya.
Jo nærmere kartet ligger stedet og perioden du kjenner, desto mer biografisk blir det.
Landskart, regionkart eller bykart?
Hvor mye du allerede vet om familien, bør avgjøre hvilket geografisk nivå du velger.
| Dette vet du | Et passende kart | Eksempel |
|---|---|---|
| Bare skandinaviske eller nasjonale røtter | Skandinavia eller ett land | Lizars: Skandinavia |
| Land pluss en bred historisk tilknytning | Landskart eller kart over flere land | Danmark og en del av Norge, 1833 |
| Kjent øy, amt eller region | Regionkart | Fyn 1718 eller Kristiania Amt 1870 |
| Kjent by | Bykart eller lokalt kart | Bergen og Aarstad 1914 eller Trondhjem / Trondheim |
Et bredt kart kan representere identitet: «Familien vår kom fra Skandinavia.» Et lokalt kart kan fortelle noe mer konkret: «Det var her oldemoren vår vokste opp.»
Gamle stedsnavn er en del av familiehistorien
Historiske kart bruker ofte navn som ikke lenger står på moderne kart. Det er en av grunnene til at de kan være nyttige når du arbeider med eldre familieopplysninger.
Kristiania ble Oslo. Trondhjem ble Trondheim. Amt og sognegrenser endret seg. Dansk, norsk og svensk rettskrivning har heller ikke alltid hatt formene vi kjenner i dag.
Politiske grenser flyttet seg også. Et eldre kart kan vise Danmark og Norge sammen, Sverige og Norge i en tidligere politisk sammenheng eller administrative områder som senere har forsvunnet.
Sverige og Norge etter Anders Bure, ca. 1630 tilhører for eksempel en helt annen kartografisk verden enn et skolekart fra 1800-tallet. Det kan passe godt til en bred fortelling om eldre svenske eller norske røtter, mens et senere regionkart vanligvis ligger nærmere historien til en bestemt person fra 1800-tallet.
Hvis et gammelt stedsnavn dukker opp i en folketelling eller kirkebok, kan et kart fra samme tid hjelpe deg med å se hvor stedet lå i datidens geografi.
Bruk arkivet og kartet sammen
Et dekorativt historisk kart er ikke dokumentasjon på at en bestemt forfar bodde på et bestemt sted. Den dokumentasjonen må komme fra arkivkildene.
Kartet har en annen rolle: Det gjør opplysningene geografiske og synlige.
I dansk slektsforskning kan Rigsarkivets veiledning om folketellinger bidra til å fastslå hvor en person bodde, mens kirkebøkene kan gi opplysninger om fødsel, konfirmasjon, vielse og død.
I Norge er kirkebøkene hos Arkivverket et naturlig utgangspunkt. For Sverige gir Riksarkivets materiale om slektsforskning og kirkearkivene mulighet til å følge familier gjennom steder og generasjoner.
Når stedet er identifisert, kan de store historiske kartsamlingene gi et ekstra lag. Det Kongelige Bibliotek i Danmark har en av Nord-Europas store kartsamlinger. Nasjonalbibliotekets kartsenter bevarer en omfattende samling historiske kart over Norge og Norden, mens svenske Lantmäteriet gir digital tilgang til store mengder historisk kartmateriale.
Hva hvis familien bare sier: «Vi kommer fra Skandinavia»?
Det er ikke uvanlig, særlig i familier der utvandringen ligger flere generasjoner tilbake.
Begynn i så fall bredt. Et kart som William Home Lizars’ kart over Skandinavia viser Sverige, Norge og Danmark samlet og passer godt når tilknytningen er nordisk, men ennå ikke knyttet til en dokumentert by eller region.
Hvis senere slektsforskning peker på et bestemt sted, kan det brede kartet kombineres med et lokalt. Et Skandinavia-kart ved siden av et kart over Bergen, Fyn eller Trondheim viser to nivåer av samme familiehistorie: regionen familien identifiserer seg med, og stedet der menneskene faktisk bodde.
Når et svært gammelt kart er det riktige valget
Noen ganger handler ønsket mindre om én navngitt forfar og mer om en lang kulturell tilknytning.
Tidlige kart som Abraham Ortelius’ Skandinavia fra 1575, Nicolas Sansons Skandinavia fra 1648 eller Carta Marina fra 1539 viser hvordan Nord-Europa ble forstått og kartlagt for flere hundre år siden.
De passer særlig til en bredere fortelling om skandinavisk arv. Verdien ligger i det historiske bildet av Norden, snarere enn i å matche levetiden til en nyere forfar.
Gamle kart må også leses som produkter av sin tid. Kystlinjer, grenser, stedsnavn og geografiske detaljer kan avvike fra moderne kart. Det er en del av historien deres.
En enkel måte å gjøre kartet mer personlig på
Hvis kartet er en gave, kan familieopplysningene legges til separat slik at selve kartet får stå som historisk dokument.
En liten lapp bak på rammen kan for eksempel inneholde:
- forfarens fulle navn
- fødsels- og dødsår
- landsby, sogn eller by
- utvandringsår, hvis det er relevant
- forholdet til mottakeren
Da blir et historisk kart til en familiegjenstand uten at den opprinnelige kartografien endres.
For etterkommere av skandinaviske utvandrere kan dette være særlig meningsfullt. Kartet viser stedet. Notatet forklarer hvorfor akkurat dette stedet hører hjemme i familiehistorien.
Seks kartideer til ulike familiehistorier
Brede skandinaviske røtter: Scandinavia Including Sweden, Norway & Denmark av William Home Lizars.
Dansk og norsk familiehistorie: Danmark og en del av Norge, 1833.
Familie fra Fyn: Fyn, 1718.
Røtter rundt Kristiania / Oslo: Kristiania Amt, 1870.
Familiehistorie fra Bergen: Bergen og Aarstad, 1914.
Røtter i Trondheim: Historisk kart over Trondhjem / Trondheim.
Se alle gamle skandinaviske kart →
Ofte stilte spørsmål
Hvilken type gammelt kart er best til slektshistorie?
Det mest personlige kartet er vanligvis det mest geografisk presise du med sikkerhet kan knytte til familien. Kjenner du bare landet, kan du velge et landskart eller et Skandinavia-kart. Kjenner du byen, sognet eller regionen, er et lokalt kart ofte mer relevant.
Hvor gammelt bør kartet være?
Et kart fra omtrent samme periode som forfaren kan være særlig stemningsfullt, men et nøyaktig årstall er ikke nødvendig. Velg en periode som gir mening for familiehistorien og stedet du vil vise.
Kan et gammelt kart bevise hvor forfedrene mine bodde?
Nei. Bruk kirkebøker, folketellinger, sivile registre og arkivmateriale som dokumentasjon. Det historiske kartet hjelper deg med å forstå og visualisere stedet som dukker opp i kildene.
Hvorfor bruker gamle skandinaviske kart andre stedsnavn?
Navn, skrivemåter, administrative grenser og politiske forhold endret seg over tid. Kristiania ble for eksempel Oslo i 1925. Den historiske navneformen kan være nyttig når du arbeider med samtidige kilder.
Bør jeg velge et kart over Skandinavia, et land eller en by?
Velg nivå etter det du vet. Skandinavia passer til en bred nordisk identitet, et landskart til nasjonale røtter, og et region- eller bykart blir mer personlig når familiens konkrete sted er kjent.
Hvor kan jeg undersøke de skandinaviske røttene mine?
Gode offisielle startsteder er Rigsarkivet i Danmark, Arkivverket i Norge og Riksarkivet i Sverige.
Kilder og videre lesning
- Rigsarkivet: Kom i gang med slektsforskning
- Rigsarkivet: Danske folketellinger
- Arkivverket: Kirkebøker
- Riksarkivet: Svensk slektsforskning
- Riksarkivet: Svenske kirkearkiver
- Det Kongelige Bibliotek: Kartsamlingen
- Nasjonalbiblioteket: Kartsenteret
- Lantmäteriet: Historiska kartor
Hvis familiehistorien din forbinder Norge og USA, kan du lese om norske røtter i USA, med utgangspunkter for slektsforskning og eksempler på norske kart og kunst valgt etter sted.
Undersøker du dansk slekt fra USA? Les om danske røtter i USA, med ressurser til slektsforskning og kart eller kunst knyttet til familiens hjemsted.